Sexistisk arbeidskultur koster mye for byggebransjen

Bygg- og anleggsbransjen har et stort behov for arbeidskraft. Til tross for dette har byggeplasser lenge vært preget av ulik kjønnsfordeling og sexistisk kultur, noe som ekskluderer både kvinner og menn fra bransjen. Disse makt- og normstrukturene må låses opp for å trekke flere kvinner og unge til bransjen – og for ikke å sette bransjens kompetanseforsyning i fare.

Skandinavien har lenge vært ansett som noen av verdens mest likestilde land etter likestillingsindeksen, med høy sysselsettingsrate for kvinner i arbeidsmarkedet. Samtidig er arbeidsmarkedet et av de mest segmenterte i Europa, med en byggebransje som en av de minst likestilte i landet. Dette sier sitt, da mindre enn 1 av 10 ansatte i dagens byggebransje er kvinner. Dette, kombinert med en sexistisk arbeidskultur, gjorde at Regjeringen allerede i 2018 satte et tydelig mål: Innen 2030 skal 25 % av alle som ansettes i byggebransjen, være kvinner.

En sexistisk arbeidskultur koster dyrt for en bransje som tørster etter arbeidskraft. Det slår Byggcheferna fast i en rapport fra 2020. En rapport, hvis rammeverk Machoindex bør ses på som et initiativ for en lik byggebransje. Ved hjelp av denne indeksen blir bransjens arbeidskultur tydeligere, slik at den kan håndteres på en bedre måte. For eksempel viser 2020-rapporten at 70 % av de spurte byggelederne har vært vitne til diskriminerende vitser på arbeidsplassen, mens 33 % var enige om at uakseptabel oppførsel sjelden eller aldri ble stilt spørsmålstegn ved.

Likestilling handler ikke bare om kjønnsfordeling. Det handler også om hvilke maktstrukturer som får lov til å kontrollere arbeidsplassen – noe som igjen påvirker hvordan ansatte oppfører seg mot hverandre. Byggsjefer og ledere må derfor stille krav til egen virksomhet, samt underleverandørene, for å skape en inkluderende byggeplass. Kravene bør ta utgangspunkt i diskrimineringslovgivningen, og på en kultur som belønner og følger opp rapportering av hendelser.

Selv om færre kvinner føler seg trakassert i dag sammenlignet med 2013, gjenstår det mange utfordringer som fortsetter å sette bransjens kompetansetilførsel i fare. For bedre å ta vare på og tiltrekke kvinner og unge til bransjen, må organisasjoner og bedrifter vurdere seg selv ut fra ni målbare faktorer. Disse handler om kjønnsbalansen i yrkesgruppen, ledergruppen, forfremmelse til lederstillinger, lønn, langtidssykefravær, foreldre, sysselsettingsrate, midlertidig ansettelse og aktivt arbeid med diskrimineringsloven.

1. Rekrutter bredere. Bedrifter må rekruttere basert på hele befolkningen, og ikke bare på likestillingsprinsippet. Å rekruttere bredt utenfor egne nettverk er av største betydning for å skape en inkluderende og likestilt arbeidsplass.
2. Rapportering av hendelser. Rapportering av hendelser knyttet til diskrimineringsloven skal belyses og følges opp for å skape en arbeidskultur som ikke aksepterer slike strukturer.
3. Kunnskap. Likestillingsarbeid krever grunnleggende kunnskap om normer, maktstrukturer og machokultur. Det krever kontinuerlig opplæring og kunnskapsutveksling mellom ansatte og ledere i selskapet.
4. Still krav. I byggebransjen er kontrakter en sentral del, og et effektivt verktøy for å sette krav. Kontrakten bør derfor stille strenge krav til en mer likestilt byggeprosess ved hjelp av aktive tiltak, rapportering og oppfølging. På denne måten øker likestillingen i et viktig samarbeid mellom kunden og leverandøren. Diskrimineringsloven er også et tydelig og fordelaktig krav å stille fra et likestillingsperspektiv.